SynnesFranskeDagbok

Det var med ett bredt glis jeg sto opp torsdag 11. februar. Dagen gikk raskt forbi og før jeg visste ordet av det, sto jeg trippende på flyplassen og så på alle flyene som passerte. Endelig kom det et Norwegian fly med masse mennesker (som snakket norsk!) og til slutt kom det to nyyydelige piker; Anne Margrete Kvande og Marie Engdal Storholt! :D

Noe så uvirkelig!

Kvelden gikk med på å catche up å etter det la vi oss. Neste kveld dro vi ut på byen, noe som ikke varte så lenge uten at jeg nevner noen spesielle hendelser. Ehem. Det var nok litt (?) alkohol med i bildet som ikke akkurat gjorde saken bedre. La meg bare si en liten ting enten du er full eller klinke edru; IKKE nærm deg metrosporet! DET ER DØDELIG. Der ja. Uansett.

Lørdag var bedre. Vi kom oss faktisk ut! Da dro vi på en liten, sjarmerende irsk pub med litt sjarmerende mennesker og hadde en lite sjarmerende kveld sammen - haha! Hva kan jeg si? DET VAR MORO! DET kan jeg i alle fall si. Søndagen etterpå var vel mindre moro, med grunner flesteparten av oss kan forstå.

Ellers dro vi på Moulin Rouge (utenfor altså, ikke inn i selve Moulin Rouge - det er jo svindyrt!), kjøpte oss paninier og kjempedyre colaer på MacDonalds og ruslet litt i horestrøket i Paris. Nice.

Nå må jeg sende en stor beklagelse ut til Marie og Anne i og med at jeg har glemt hva vi gjorde mandag og tirsdag. Slik går det Synne, når du tror du kan skrive om noe TO MÅNEDER etter det har skjedd. Føler jeg overvurderte huskemuskelen min der litt ja. Huskemuskel. Haha. Uansett - på onsdag dro de! Og det var trist! Kjenner liksom jeg ble litt for vant til den sosiale omgangen.

MEN

Ikke lenge etter kom jo verdens beste SØSKENBARN på besøk (må stresse den søskenbarndelen altså - vi er jo ikke venner på ordentlig, er jo i slekt!), Ingrid og Simen Gjerdevik! Da gikk samme sightseeingrunden om igjen ? vi tok de 5 største på kun 2 dager, noe som innebærer Triumfbuen, Sacre Coeur, Notre Dame, Moulin Rouge og selvsagt da eiffeltårnet (som vi ikke var oppi, jeg vil forresten herved erklære meg som en ekte pariser siden jeg har bodd her i 7 måneder, 5 av de rett ved siden av eiffeltårnet, UTEN å ha vært oppi eiffeltårnet. Ikke tatt trappene engang. Der.) Slitsomt! Verre var det at yndlingspersonen min i hele verden, Anne vertsmor, var på skiferie den helga og ga ansvaret om ungene sine til meg og vietnamensk (vietnamesisk? Vietnamsk? You tell me) bestemor Angele, så det ble til tider ganske stressa! Men på lørdag skulle vi laxe.

Vi begynte så smått i "storleiligheta" jeg, Ingrid, Simen og svenske Sigrid. Svenske/norskevitser var populært. Etter hvert ble klokka så mye som 3 og vi tenkte "shit, vi bør komme oss ut snart", før klokka plutselig ble 4! Vi tenkte jo ikke på at vi måtte stille klokka sommertid! Enda før vi kunne slå oss ned på en koselig café, ble vi blant annet nektet inngang av en dustefranskmann og skremt bort fra en latterlig dyr café. Der møtte vi masse hyggelige folk som Bobby fra London (egentlig navn: Danielle. Ja?), James fra Skottland og Lian Greenpants. Haha, what a fun night! Simen, aksent er morsomt. Selv om det var en morsom kveld, er ikke alt like morsomt for alle klokka 9 om morgenen. *mental five sendes i retning Ingrid Gjerdevik* Vi kom oss jo da hjem og sov omsider.

Fredag! Shit, jeg glemte fredag! For da var vi jo på restaurant i Saint Michel og smakte froskelår for første gang! Hvordan smakte det? Jo, vi hadde alle forskjellige svar:

Simen: Det smake jo ingenting.

Ingrid (smaker en (halv) bit): Æsj! Du kan sjå at det har vært en fråsk!

Synne: (hele kvelden) Det smaka fråsk.

Og det var sant! Altså, har du noen gang luktet på en frosk? Sånn smaker den. Og sånn smaker resten av det du spiser resten av kvelden. Don't get me wrong, for har du noensinne luktet på en frosk, vet du at den ikke lukter så veldig sterkt, altså den har ikke veldig mye smak MEN hadde du der hjemme som har luktet på en frosk lukket øynene og blitt bedd om å smake på en frosk uten å ha visst at det hadde vært en frosk hadde du kjent at det du nylig hadde smakt på hadde vært en frosk!

Etter det tok vi et par pils og dro hjem.

Resten av aktivitetene vi gjorde: Kino (Sherlock Holmes - kjempebra!), shopping, sightseeing, seing av Little Britain (eh eh eeeeh) og diverse andre ting. Tirsdag kveld var jo kvelden før de skulle dra, så da hadde snillfisene vært så snille at de kjøpte inn mat til meg! :D Opptur! Etter det spanderte de middag på meg på Indiana (lønner seg å ha slekta på besøk) og siden vi ikke fant bowlinghallen vi skulle på etter det, dro vi heller hjem og spilte kort. Dagen etterpå sto vi opp urtidlig (sånn 7) for å nå flyet.

Og nok en gang var jeg alene, så da kunne jeg endelig fortsette med alle de kule greiene jeg egentlig gjør i Paris som jeg velger å IKKE skrive på bloggen som dere bare kan sitte å undre dere over!

P.S Stay tuned for more! Om to uker kommer slekta på besøk etterfulgt av Linn Dyrnes! Jahooo

Hahaha, fredag kveld var noe av det mest TRAGISKE jeg har vært borti.

Okey, så først tenkte jeg, Bella, Vika (Bellas russiske venn) og Wendel oss i vei for å se live band på la fleche d'or eller noe! Det blir kult, tenker jeg. Wendel fortalte oss att det var ganske bra, med god musikk og hyggelige folk og hele pakka, så vi betaler oss inn (8euro), henger fra oss jakkene våre (2euro) og går inn i lokalet. Det som møter oss der er en stor plakat der det står NOISEMUSIC! Haha! Altså, for dere som ikke vet hva noise er for noe, se for dere lange tynne kjønnsforrvirrede menn med langt, sort hår, neglehalsbånd og svarte oppripede klær som står og lager gurglelyder og "headbanger" så hardt de bare kan. Nå se for dere 4 unge, ganske så normale 19-23 åringer med øyne så store som tinntallerkner. Det er oss det. Så vi drikker altså opp den gratise ølen som kom med inngangsbiletten og går så fort vi bare kan. Likevel rakk vi å få med oss sanger som våre alles yndling; I am bad. Tekst: I am bad, I'm a loser, I'm bad at sports... Ja, dere skjønner tegninga.

Etter kveldens første fail, går vi videre til et sted som kalles "le tigre". Vika kunne fortelle at dette var et ganske kult sted, det eneste minuset med det var visstnok at det skulle være ganske "crowded" på en fredags kveld. Så. Da vi endelig kom oss til metrostasjonen Opera, begynte vi å gå nedover gaten i håp om å finne stedet. Etter ca en halvtime i kulden, mistet vi håpet, og skulle akkurat til å begynne å gå hjemover igjen, men takket være en oppmerksom Synne, finner vi stedet. Til ingen nytte. Det var lukket fest der i kveld, så ingen slapp inn. Skuffet over kvelden finner vi oss en macdonalds restaurant, da Bella får en melding fra vår kjære, felles venn Antoine som vi har hengt litt sammen med. "Hey girls, you should come to this really cool place at Les Halles, called La Cantine!" Håpet om at kvelden kanskje skulle få en interessant ending blusset opp med det samme, og alle sammen var enige i å gi kvelden en siste sjanse.

Klokken begynte å nærme seg seint, og vi var mer eller mindre lost utenfor Centre Pompidou. Nok en gang reddet min utrolige retningssans oss, og vi fant fram. Vi kunne ikke tro hva vi så. Antoine hadde faktisk sendt oss til en lesbebar. Forresten, ikke bare en lesbebar, men trolig nok den mest lesbiske lesbebaren i hele Paris. Etter et kjapt råd fant vi ut at dette ikke var noe for oss. Vi møtte Antoine (What, so, you guys aren't lesbians at all?), sa hade til Antoine (well, there's a lot of hot guys here too?) og dro fra Antoine (okay, bye, take care). Etter det stod vi sånn ca i EN OG EN HALV TIME I TAXIKØ, før jeg kom på den smarte ideen å ta nattbuss til et sted som var mer taxivennlig (ok, kanskje det var Wendel). Vi kom fram, fant taxi, kjørte hjem, sov. Altså, oppsummering av kvelden: noiseparty, tigerjakt, macdo, lesbebar, taxijakt, sove.

Okay, bye, take care

Da jeg bestilte billett hjem (det vil si; da jeg ba mamma om å bestille billett hjem), og bestemte meg for å reise tilbake til Paris til nyttårsaften, da tenkte jeg: Woow, nyttårsaften i Paris - for en opplevelse! Jeg hadde jo rett. På en måte. Jeg, Marie, Kristine og Sigrid fra Sverige (hey) hadde bestilt hotellrom for nyttårsaften. Vi dro dit i 6-tiden og pyntet oss og gjorde oss klar. Etter det gikk vi ut for å spise middag på fancy fransk restaurant. Jeg smakte snegler (!!) for første gang! Hvordan var det? Smakte ikke så veldig spesielt, hadde hvitløkssaus over hele seg, så hele greia så temmelig gørr ut, men smakte bare hvitløk. Dessuten hadde jeg problemer med å fiske ut min fra sneglehuset sitt. Kanskje den fremdeles var litt i live og kjempet for livet sitt (snail away)! Uansett, etter det dro vi tilbake til hotellet for å komme i litt mer stemning. Sånn i halv 12 tia tenkte vi oss i vei for å stå på place de trocadero (nydelig utsikt over eiffeltårnet derfra) for å få med oss fyrverkeriet og all ståheien. Dessverre for oss var metroen gratis på nyttårsaften. Hva? Hvorfor skriver hun dessverre? Jo, fordi place de trocadero tydeligvis er et temmelig populært sted å være nyttårsaften, og det at metroen er gratis gjør egentlig ikke folkemengden noe særlig mindre. Så hvor var JEG 31. Desember 2010 klokken 00.00? På metrostasjon Havre under jorden sammen med X antall berusede parisere. Metroen var så stappfull at alle stod klint inntil hverandre, noe ekle, gamle pakistanere vet å dra nytte av. Kveldens mest brukte setning: Ne touchez pas! (ikke rør!) Da vi endelig kom ut av metrostasjonen hadde klokken allerede rukket å bli 0100. Men jo, vi fikk jo se ett par raketter likevel. Hør, da vi endelig kom ut på place de trocadero var det så mye kjemikaler i luften at jeg satte i ett mega-trippel-nys! Jeg var ikke den eneste. Vi drakk champagne, tok bilder av utlendinger og kom i en aldri så liten krangel med noen karer som ikke ville ta nei for et nei, før vi omsider fant ut at her var det dødt og dro til Bastille. Der var det ikke mye bedre, så vi bestemte oss for å dra til hotellet igjen. Via taxi denne gangen.

Så ja, da fikk jeg oppleve nyttårsaften i Paris også. Litt kjipe omstendigheter, men omringet av venner hadde jeg likevel en hyggelig kveld!

Ellers, hva har Synne gjort på i det siste? Og hvorfor har hun ikke skrevet på lenge? Hør, Thomson (internettet "mitt") har vært alltid vært ganske kjip i og med at han kommer og går som han vil. Men, nå i det siste har han vært ekstra kjip. Han har vært helt borte. Jeg må innrømme at frustrasjonen tok meg (hallo - jeg var så nærme å spørre Anne om å gi meg koden til deres internett! Ouææ), men en vakker januarmorgen hørte jeg et velkjent bururu, og visste at hurra, jeg er pålogget på msn! Det var nok ikke bare jeg som var glad for det, jeg har vært ganske kjip mot både kjente og ukjente i det siste (Synne på nach: "oh, can I use your internet? I just have to check something..." <- Blir på facebook resten av kvelden) Og det er ikke bare internettet jeg har mistet. Natt til lørdag sprang jeg, Wendel og Lissi (to klassekamerater fra Nederland) for å rekke bussen til Bastille. En halvtime senere finner jeg ikke mobilen min. Wendel er supergrei og prøver å ringe den da en helt ukjent dame svarer og sier hun har funnet en mobil på gaten. Shit. Så i... 4 dager var jeg faktisk heelt uten mobil. Tenk det da! Føltes ut som om jeg var tilbake i steinalderen. Og uten mobil og uten internett var jeg jo helt isolert fra alt som kalles venner. Heldigvis fikk jeg ringt Sara (hun som fant mobilen min) og fikk satt et møte med henne så hun fikk levere tilbake mobilen min. Takk gud! Never again!

Og hva skal jeg gjøre i helga? I kveld skal mest trolig jeg, Bella og Wendel ut å prøve å finne noe "interessant". Ikke vet jeg hva det vil si. Det blir Bella's jobb. I morgen sitter jeg barnevakt på kvelden, så blir det "baghunting" på dagen sammen med Bella (seriøst, hun drar på skolen med bøkene sine i en plastikkpose, hallo Bella - du bor i Paris!) og søndag skal jeg mest sannsynelig på moteshow sammen med Fanny, Kristine og Saskia. Kjult.

Ellers får jeg skrive mer senere - see yah later yall.

Klokken 6 sto jeg opp en nokså kjølig desemberdag, med høye forventninger om min store tilbakekomst til gamlelandet. Da ble jeg ringt av min kjære, hysteriske mor som var helt sikker på at jeg ikke greide å komme meg til flyet uten hjelp. Jeg tok RER til Charles de Gaulle flyplass å måtte vente i intet mindre enn en time, før flyet mitt kom opp på tavla. Avlyst. Å nei. Så da måtte jeg komme meg til resepsjonen for å høre hva jeg skulle gjøre deretter. Fikk nokså uklare direksjoner av resepsjonisten (go to hall 5), så etter å ha fulgt direksjonene måtte jeg spørre en annen. Da fikk jeg beskjed om å stille meg i køen ved siden av. Etter å ha stått der en halvtime, blir jeg så flyttet til en helt annen kø. Jeg var på gråten da jeg endelig stilte meg i den riktige køa. Kommer jeg til å komme meg hjem i kveld? Må jeg ta inn på et hotell for så bruke hele morgendagen (altså bursdagen min) på å reise? Etter minst to timer i kø (no kidding ? køa flytta seg ikke i det hele tatt den første timen), fikk jeg heldigvis vite det at jeg fikk ta et fly senere på kvelden ? HURRA! Den dårlige nyheten var at da var klokka 11.30, flyet gikk 20.10. Oh mon dieu! Så hva gjorde jeg? Jeg surfet på internett på flyplassen. Jeg spiste middag på macdonalds (og betalte full pris i og med at jeg ikke visste hvordan jeg skulle bruke de hersens matbongene). Jeg kjøpte meg en bok. Jeg sov en smule. THATS IT. Må innrømme jeg var ganske letta da flyet endelig kom! Selvsagt ble det forsinket fordi vi måtte ise av vingene, men pytt pytt, det var jo ingenting i forhold!

Så etter en liiten stopp på Gardermoen (fikk det egentlig litt travelt pga det med vingene pluss at jeg måtte sjekke inn bagasjen min på nytt), var jeg endelig hjemme igjen! Eller, vel, var jo på værnes da, men Pappa og Eirik var der! Så utrolig godt det var å se dem etter 4 måneder, ubeskrivelig. Ikke nok med det, men Eirik hadde til og med en velkommen hjem-plakat som Andrea hadde laget! Rørende. Dessuten fant jeg ut at jeg hadde sittet på samme fly som Roar Ljøkelsøy (skrives det sånn?) på veien hjem (noe som jeg absolutt ikke hadde visst dersom ikke pappa og Eirik hadde sagt det). Satt og smilte som en idiot hele veien hjem (pappa: e ha alljder shittj nånj så ha vårre så gla færr å kåmme t RINNJDALSSKOJEN!), og klokken 03.30 på natta var jeg endelig hjemme.  Der var nyoppusset og fint, og helt pyntet for jul! Det hadde nok sett ut som himmelen for meg uansett.

Så julen gikk videre med familiekos og god mat (pinnekjøtt, mmh). Jeg klarte til og med å lure mamma til å være med å spille alias! Oh my god, that?s a first. Selvsagt knuste jeg og Eirik mamma og pappa da. Dessuten møtte jeg mine venner igjen (<3), og jeg tør påstå at vi hadde det ganske så morsomt gjennom jula med kakao-besøk, taco-kveld, ost&vinkveld og et par fester. Storkoste meg! Men et Norgebesøk er ikke komplett uten et par familiebesøk! Var på sunndalsøra sammen med familien og besøkte slekta; Ingrid, Even, onkel Arild og tanta Søssa! Der fikk vi en kjempegod brunsj og jeg hadde det kjempekoselig!

Så gikk turen videre til hytta. Der møtte jeg noen andre slektninger; bestemor, onkel Per, onkel Ingvar, tante Anna, Iver, Simen, Hans Ottar og lille Lina. Helt uvirkelig å treffe alle sammen igjen, skjønner det liksom ikke. Men, så alt for fort ble det den 30. Des, og jeg skulle tilbake til Paris. Flyet gikk uten problemer, og jeg kom hjem i god behold.

Det var den ferien.

Hendelse nr 1.

Jeg gikk for å ta ut penger i en minibank i les halles ved navn BRED. Men, oisann, tenk, minibanken likte bankkortet mitt så godt att den bestemte seg likegjerne for å spise opp hele kortet mitt. ??!! Jeg gikk til informasjonsdisken og knøvlet på halvdårlig fransk/engelsk den tragiske historien om kortet som forsvant. Jeg ble fortalt at jeg var nødt til å gå ut på gata å finne en BRED-bank. Så det gjorde jeg. Omsider. I minst en og en halv time lette jeg fortvilet etter denne banken. Ble til og med akkompagnert av Bella. Da vi ENDELIG kom fram, spurte vi så vennlig om ikke bankmannen snakket engelsk? NEI, det gjorde han nemlig ikke. I tillegg til dette kunne han ikke overhodet fatte hvorfor vi befant oss i frankrike dersom vi ikke snakket fransk, og rådet oss til å flytte!! Makan! Noen franskmenn er bare såååå trangsynte og sta! Heldigvis kom en annen ansatt til assistanse da han oppdaget at jeg og Bella laget spisemunner og pekte på bankmaskinene. Han kunnet da fortelle oss att kortet mitt hadde blitt sendt rett hjem der det kom fra og at det tok minst to uker før jeg kunne få det tilbake! Den svei! Fikk også høre fra banken at kortet kom til å bli erstattet og at det tok to uker til for å få et nytt kort. ÆÆH. Så jeg levde vel i ca tre uker uten kort, gaad! Heldigvis fikk jeg hjelp av gode venner til å ta ut penger ved hjelp av deres kort, men likevel, det var hardt!

Hendelse nr 2

Jeg har endelig fått ræva i gir og spurt hva som skjer med alle barnevaktene. Da spør hun meg om jeg har husket å skrive dem ned. Nei? What? Da blir hun med ett ganske oppgitt og sier hun gir meg 100 euro og at jeg skal begynne å skrive de ned heretter. Ok? Altså, hurra! Endelig fått gjort noe med det, men likevel, jeg synes ikke hun har rett til å klandre meg.  Jaja, da var det gjort J

Hendelse nr 3

Vel, dette er vel egentlig ikke en hendelse, men den fortjener å bli skrevet om allikevel! NÅ ER DET KUN 3 DAGER TIL JEG DRAR HJEM, JUHUU! :D:D:D Juleribbe, julekos og ikke minst juleVENNER :D Blir herlig. Drar tilbake til france den 30 for å feire nyttårsaften i Paris sammen med mine au pair friends, det blir bra :D Nytt år, nye muligheter, ikke sant?

Dagens dag: Våknet i dag av meldingslyden min. Kristine. Jeg kommer meg ikke til skolen i dag fordi togene ikke går på grunn av snø. SNØ?? Er min første tanke, og med det styrter jeg mot vinduet for å bekrefte det umulige. Og hva får jeg se? Ett lag med hvit snø som brer seg over bilene og gatene som et teppe. JAHOO! Jeg elsker nemlig snø! I alle fall når jeg er i Paris og snø blir betraktet som en umulighet. Så jeg drar på skolen med et bredt smil om munnen, og tenker ikke engang på at oisann, det er siste skoledag. Det var i dag man skulle ta med noe spiselig for fellesskapet. Men jaja, det var nok igjen etter skoledagen, så jeg regner med at det går greit. Etter skolen sitter jeg litt i kantina for å dra nytte av skolens frie nettverk, før jeg betaler en liten sum til france langue for å holde av studieplassen min til etter jul. Er i superhumør idet jeg går på metroen, noe som ble forersaket av for det meste snøen, men også alle menneskene som har bestemt seg for at det er kult å ha jakker med norges flagg på. Da føler jeg meg bra høy i hatten. Men i alle fall, går plystrende inn på metroen med et bredt glis fra øre til øre da jeg får se? Gabriel! For et sammentreff da dere! Altså, dere som har vært i Paris og tatt metroen, dere vet hvor godt gjort det er støte på kjentfolk, det finnes nemlig over 100 stasjoner som går hele tiden, men der, en liten stasjon på victor hugo, støter jeg allefall på han. Etter en liten prat går jeg av for å møte mine venner Anne Maren og Bella på Charles de gaulle ? etoile. Dro på starbucks og kjøpte meg min favorittjulekaffe Latte Noisette Caramel (hasselnøtt og karamell). Etter litt handling for familien (melk og baguette), hentet jeg jentene. Julie var faktisk ganske snill i dag, kanskje fordi jeg ikke var helt i dørska som jeg pleier å være når jeg ikke har sovet nok. Etter dagens klinkekulespilling, putekrig, snøballkrig (urovekkende hvor mye krig det finns her i verden), sitter jeg nå her på rommet til Julie fordi elle a trop peur! Jada, hele tiden klager hun på at hun er så veldig redd for at mamman sin ikke kommer hjem om kvelden. Trist egentlig. Men nå har hun sovnet så nå kan jeg vel bare liste meg ut og sette meg i stua antar jeg.

Skrevet torsdag 17 desember

Lenge siden sist, gitt! Hvorfor? Jeg har arbeidet som en hest i det siste. I går arbeidet jeg hele 12 timer (oh my fucking god), det er IKKE lett å være meg når man har et sykt barn i huset. Ja, nemlig. Émilie har blitt syk (noe som skyldes på meg), og derfor ble jeg nødt til å enda en gang forlate skoletimen min. Nei og nei. Ikke det at der er noe hardt arbeid, men likevel, det er arbeid liksom.

Gode nyheter til alle mine kjente og kjære der hjemme! Jeg kommer hjem 20. Des! Nå ble dere glade, nå! Mine kjære foreldre har allerede kjøpt og betalt billettene, så nå er det bare å begynne å pakke! Tenk på det da, folkens, snart kommer jeg hjem til kjære Norge igjen. Ikke det at Frankrike er så grusomt fælt (for det er det IKKE), men gud så godt det skal bli å se igjen alle sammen. Så kommer jeg hjem til bursdagen min og liksom (21 des - don't forget!).  Glaaaad.

I går skulle jeg egentlig på New Moon sammen med mine gode venner, MEN så kom jo selvsagt Anne og sa at hun skulle ut den kvelden også. Heldigvis tror jeg at jeg kan dra ut i kveld, hun sa at hun kunne spørre moren sin. Men nå folkens, skal jeg lage lunsj til Émilie, skinke og noe grønnsaker tror jeg.

Snalles!

Jeg vet, men etter å ha skrevet snalles i stedet for snakkes 685926 ganger, begynner det å høres ganske rett ut, så

SNALLES FOLKENS!

P.S

Ja, og dessuten har en minibank spist bankkortet mitt, så jeg har 5 euro å leve for. Heldigvis er den 24. den store lønningsdagen! I tillegg til det har Anne glemt å betale metro-kortet mitt. Da jeg spurte henne om det sa hun: Jaja, jeg skal gi deg noen penger. Når? Skal jeg ikke fått tatt metroen helt til du endelig har fått ræva i gir og betalt den j**** regninga? Jeg må faktisk jukse meg inn på metroen hver gang jeg skal et sted nå, dersom jeg blir tatt risikerer jeg å få x antall euro i bot. Den skal ikke jeg betale! Dessuten arbeider jeg waaay too much. De siste to dagene har jeg arbeidet hele 22 timer. Skal egentlig ha 30 timer i uka. Er det skrudd eller? Haha, jeg skrev faktisk skrudd. Men ja, som jeg sa, waay too much. Dessuten får jeg ikke sagt det til henne heller, siden hun aldri er hjemme. Når hun først kommer hjem er det: Jeg tar dusjen min nå jeg, snakkes i morgen! Eller noe slik. Jeg har ting å si jeg og! Men hver gang blir jeg liksom litt satt ut. Jeg er litt redd henne, hun skriker så fælt til ungene sine. Men ja, dersom hun ber meg om å sitte barnevakt (sier at hun skal ut, hun ber meg aldri), skal jeg fortelle henne dette. Nesten helt sikker. Men ja, dette ble en lang p.s!

Så, i helga var jeg ute sammen med mine norske venninner Kristine og Marie. Vi startet kvelden hos moi, og etterpå dro vi til Bastille. Hele kvelden gikk ut på å finne et sted å være, meningen var nemlig egentlig å finne en spesiell gate, men så plutselig var det 3 franskmenn som dukket opp. Disse var faktisk nesten helt UMULIGE å bli kvitt, men heldigvis løste Maries velutviklede hjerne dette problemet ved å "ringe kjæresten sin" for å bekrefte sitteplasser hos en annen restaurant. Haha, genialt!

Da kvelden var over, tenkte vi liksågodt at vi kunne gå hjem, for nei, det var jo ikke langt i det hele tatt! En lang, VÅT (det regnet), barbent time senere (skoene var vonde) var vi hjemme og etter en utsøkt kylling i karri (sengen fikk også smake), la vi oss. Dette er da grunnen til at jeg for tiden ikke gjør annet enn å snyte meg og harke opp snørrklyser. MMMH. Jeg ELSKER å være syk.

Dagen etterpå var vi på mitt kjære loppemarket nok en gang, og jeg kjøpte en bleser til 2 euro. Etter det gikk jeg og Kristine på McDonalds sammen med Bella og Fanny og etter vi hadde spist et lass med mat, måtte Kristine hjem til sin skype-date. Mens jeg, Fanny og Bella ventet på at filmen vi skulle se på kino skulle begynne, gikk ved ned Champs-Elysèes for å kritisere klær vi så på butikker! HAHA! Dessuten brukte vi kanskje en time på å finne en Swatch watch til Bella, uten hell. Da det le på kveld, gikk vi (endelig!) på kino, 500 Days of Summer - herre, for en morsom film! Anbefales!

Det var søndag. På mandag gikk jeg på skolen, og etterpå gikk jeg, Annabel (fra Australia), Carissa (fra Amerika) og Johannes (fra Finland) til Opera for å spise japansk mat. Det var faktisk veldig godt! Hadde det morsomt. Tirsdag var jeg syk hele dagen som følge av hjemturen på lørdag, men heldigvis klarnet jeg opp igjen til kvelden. Og det var jammen bra, for da kunne jeg jo joine Gabriel og vennene ut på byen! Jepp, i går dro jeg til Bastille sammen med Gabriel, Mathias og et navn jeg verken husker eller klarer å uttale/skrive. Det er heldigvis ikke viktig, for sistnevnte valgte å hoppe av en metrostopp før Bastille for å jakte på en stakkars jente han møtte på metroen. Haha. Så, i natt fikk jeg 2 timer med søvn. Jeeey. Heldigvis har barna skole i morgen, så barnevakten i natt går vel ut på å rydde opp etter middagen, få barna i sengene sine og sove (<3) på sofaen. Ta det med ro, jeg får lov.

Så da håper jeg bare alt går etter planen.

Ja, og jeg kommer forresten hjem til jul! Hurra! Når? Jeg vet ikke enda, Anne skal tenke på det, men det er i alle fall offesielt nå! Så ja? Det var vel alt.

Snakkes da folkens! Ha en fin dag!

Haha, begynner å få litt av et rykte her I Paris! Da jeg skulle ta meg en joggetur i dag på morgenkvisten (eller ikke), ble jeg møtt av en ung kvinne som tydeligvis hadde fått med seg litt av hvert. For et førsteinntrykk! Etter å ha diskutert (hun snakket fransk, jeg nikket) jogging og trening og slik, fant vi (hun) fram til at jeg absolutt måtte kjøpe meg en treningsjakke. Det begynner å bli kaldt i Paris også nå skjønner dere, kun t-skjorte nytter bare ikke lengre (haha, dere vet hva jeg mener!). Så, etter å ha arbeidet litt på dagen, dro jeg til Charles de Gaulles for å kjøpe meg en treningsjakke. Ble en sånn tynn en til kun 14,95 euro eller noe, KUPP! Den skal jeg teste ut i morgen. Ja! I morgen! Jeg skal faktisk ARBEIDE i morgen på en LØRDAG. Hva skjer? Ble nesten målløs jeg da Anne fortalte meg at ja, For tomorrow, you need to be here at 11 o?clock. Et je sors demain, d?accord? Nei! Pas d?accord! Hun fortalte meg senest på torsdag at lørdag, nei da skal jeg ikke ut, så på kvelden får du fri. Jaha? Dette er jo ikke fri? Jeg hadde allerede lagt DE supre planene sammen med mine norske venninner, og nå er alt SPOLERT bare på grunn av at hun skal ut å spise middag til langt på natt. Og drikke vin. Dårlig gjort!

Jeg har jo egentlig fri både lørdag og søndag (det står faktisk i papirene, TENK), men siden jeg fikk fri mandag og tirsdag, tenkte hun vel at jeg må ta igjen de tapte dagene. Men det står OGSÅ i papirene at jeg skal sitte barnevakt maks 2 ganger i uka, lørdag blir tredje dagen. Tenk på den du! Nei, dette må jeg avvente og se.. Kanskje det bare er denne ene gangen.

Ellers laget jeg laks og salat til middag i dag, det var ikke bra fordi 1) de allerede hadde spist laks på onsdag 2) jeg laget for store biter til dem. MEN, jeg dro på shopping for Anne i dag, UTEN AT HUN HADDE SPURT MEG. Stolt jeg, nesten. OG jeg gikk på et boulangerie for å kjøpe brød (på fransk, selvsagt). Herre, snart voksen jeg nå.

Nå sitter jeg og venter på at Anne skal pelle seg hjem slik at jeg kan krype inn i min mørke, lune hule for å sove noen timer før jeg skal opp på jobb igjen. Mitt største håp akkurat nå er at jeg får fri etter 13.30. DET hadde vært deilig. Ellers har jeg fått såpass med hjemlengsel at mitt yndlingsband nå for tiden er Norges egne Kings of Convenience (et band som Gabriel viste meg faktisk ? hvor flaut er ikke det). Uansett, hva gjør man når man venter på at en 40 år gammel kvinne skal vokse opp? Jo, man skriver POSTKORT! Jepp, har kjøpt noen N-Y-D-E-L-I-G-E postkort som skal sendes bort. Det gjør vondt bare ved tanken på å sende dem bort, men de de er adressert til er verdt det likevel! Men husk folkens, de var dyre! Vær takknemlig.

Det var nok alt for i dag, ønsk meg lykke til i morgen da. Det blir kjos.

Ciao.

Haha, gjett hva jeg har gjort på i helga?

Lørdag var det jo halloween, så dette måtte jo selvsagt feires. Dessuten var dette bursdagen til min gode venn fra Estland, Bella! Gratulerer! Dessverre var hun på landet for anledningen for å passe barn, så hun kunne ikke bli med å feires. Så i 7-tiden skulle jeg møte en kompis og vennene hans fra Sheffield, og ca klokken 10 skulle jeg begynne min hjemreise å møte mine gode norske venner, Marie og Eirin pluss kjæresten til Eirin som var på besøk for anledningen. Danny (fra Sheffield, sjekk ut bandet hans forresten, Shooter, han er gitarist (sykt flink!)) bor helt på andre siden av byen fra meg, så det tar ca 40 min med metroen for å komme dit. Derfor skulle jeg ringe Eirin/Marie og avtale når vi skulle møtes. Tingen var (fant vi ut i etterkant) at jeg hadde kun min franske mobil og Eirins franske nummer, mens Eirin kun hadde mitt norske nummer og sin norske mobil med seg. Marie var batteritom. Derfor kunne ingen av oss nå hverandre! Senere fant jeg ut at de hadde stått ca en time og ventet på meg, men ingen dukket opp. Beklager jenter, har skikkelig dårlig samvittighet for den der!

Det endte med at jeg ble med folka fra Sheffield ut på Bastille! Jadda! Jeg hadde jo skyhøye hæler på, så det endte vel ikke akkurat godt. Har fremdeles blåmerker på ryggen (!) og på innsiden av hånda (!!?). Rart gitt. I alle fall, søndag kveld fikk jeg en hyggelig invitasjon av min franske, gode venn, Gabriel. Vi så Sleepy Hollow. Haha, Johnny Depp er en knall skuespiller! Dessuten elsker jeg Tim Burton filmer har jeg nå funnet ut. Han har en livlig fantasi.

Har du noensinne sett "Sleepy Hollow"?

Hva mer? Nei, kjeder vettet av meg for tiden. Fri er kjedelig gitt. På lørdagen var jeg forresten på det loppemarkedet igjen for å kjøpe meg sko. Klarte ikke å bestemme meg for hvilke sko, så jeg kjøpte ingen den dagen, men fant derimot en knalltøff veske som det skal legges ut bilde av snarest. 25 euro! Ekte skinn! Kupp. Dessuten kjøpte jeg en genser på en vintagebutikk.

Å, ja! Glemte forresten å skrive om noe veldig dramatisk! Som jeg kanskje har nevnt før har jeg ikke noe toalett i "leiligheten" min, kun i korridoren. Dette skapte problemer for meg i helgen. I nødens stund løp jeg på do uten nøkler, og i ren frustrasjon SLO JEG IGJEN DØRA. Jada. Etter å ha gjort mitt fornødne, sto jeg der. Låst ute. Uten nøkler. Hjelp. Heldigvis hadde jeg latt vinduet stå åpent, så da tenkte jeg at jeg kunne klatre inn vinduet. Selv om jeg bor på level zero, er det faktisk ganske langt oppe til vinduet mitt, men jeg klarte likevel å komme meg til vinduskarmen. I det jeg skulle til å krabbe inn, hører jeg en dyp mannestemme si: Que'est-ce que tu fais? (Hva gjør du?) Jeg famler på dårlig fransk/engelsk at det var min leilighet og at jeg hadde låst meg ute. You should see the guardian of the building. I can't let people climb into windows like that. Hvem tror du du er? Arrg.. Klar og lei, må jeg hoppe ned og forklare situasjonen. Jeg vet vel ikke hvor "the guardian" holder til? He's just inside that door. You should know this. Vel, det er jo ikke min feil at ingen har fortalt meg det! Jeg ringte på en dør, hvor en forskremt japansk kvinne svarer. Etter å ha blitt forklart hvilken dør som var "the guardian" sin, sto jeg utenfor og ringte på i kanskje en halvtime. Jeg gikk lei og ringte på nabodøren min, jeg hadde nemlig møtt han som bodde der tidligere på dagen, og han hadde sagt at han kjente "the guardian" godt, så kanskje han hadde telefonnummeret? Nei, det var en annen mann som svarte. No number, sa han og smelte igjen døra. Jeg gikk tilbake til døra til "the guardian" og ventet enda en halvtime. Til slutt kom heldigvis et lykkelig par hjem fra ferie og spurte om det var noe i veien. Jeg forklarte situasjonen og fikk lånt... en stige! Joho! Da jeg endelig skulle til å klatre gjennom vinduet mitt NOK EN GANG, ser jeg at PORTEN ER LÅST. Jada, og jeg hadde jo selvfølgelig ikke tilgang til den delen av bygningen, så hva skulle jeg så gjøre? Jeg krøp gjennom buskene. Som en annen tyv. Nok en gang klatret jeg inn gjennom vinduet mitt (med dyvåte sokker i og med at jeg selvfølgelig ikke hadde sko på da jeg løp på do), og vel hjemme (ENDELIG)! Jeg tar ALLTID med meg nøklene når jeg skal på do heretter. Har nok lært meg en lekse der ja.

Ellers har ingenting dramatisk skjedd. Har levert tilbake Pride and Prejudice uten å måtte betale en cent, selv om jeg var 3 dager for sein eller noe. Tror de liker meg jeg! Hmm.. Ellers vet jeg ikke helt hva mer som har skjedd. Kommer vel på det senere i kveld!

Når jeg sitter barnevakt for Emilie og Julie har jeg ofte ganske god tid på kvelden i og med at Anne ikke kommer hjem før 1-2 tiden om natten. Hva gjør jeg da? Tja, har jo enda ikke lest ferdig boka Pride and Prejudice (kommer der snart!), så den står ganske lang oppe på lista. Ellers er det jo gull å skrive blogg på microsoft word for så å legge ut neste dagen! Thomson svikter her oppe. Ja, familien bor i femte etasje, mens jeg bor på level zeroo.

I kveld kom Anne med det geniale forslaget at jeg kunne hente gitaren min å holde konsert for henne og barna! Må innrømme at det ikke fristet noe sæærlig, er fortsatt litt skjelven etter å ha blitt sparket fra forrige familie liksom! Hehe. I alle fall. Som den geniale gitarspilleren jeg er, spilte jeg en fabelaktig versjon av ?Idyll?, DeLillos hadde vært stolt! De klappet og syntes det var stas med norsk musikk! Da jeg senere skulle passe barna, ville jo de også prøve. Som sagt er Emilie den snille og Julie den mest ?frampå?, så det var jo Julie som spilte mest. Alt virket jo helt greit, helt til Emilie gikk på rommet sitt. Jeg gikk jo etter og lurte på hva som var galt, men fikk til svar at alt var som det skulle være. 5 minutter senere sitter hun i en sofa sammen med moren sin og griner. Anne sier til meg at Emilie ble lei seg for at hun ikke fikk spille like mye gitar. Så da lærte jeg henne like godt en sang! Julie ble fornøyd hun også, for hun kunne synge med. Tingen var at sangen var den kjente og kjære Se Min Kjole, som ingen av dem kunne uttale. Derfor fikk Julie meg til å si hvert ord, slik at hun kunne skrive ned uttalelsen på pc?n min. Det ble sånn:

Sè minne chioulè
Daine arrrrr rrrre som soulan!
Ahlt va yaye ayèrrrr dai arrrrr rrrrrreut som dain
Dai ar fohydit yaye èlscèrrrr ahlt dai rrrrredè
o fohydit aine posmone arrr minne vaine.

Haha! Supersøtt!

Ellers har jeg totalt glemt en MEGET viktig hendelse som det BØR skrives mye og detaljert om. INGRID OG SIMEN KOMMER PÅ BESØK :D:D:D Jada, det er utrolig. Kan rett og slett ikke vente. I og med at jeg nå har fått meg en egen ?leilighet?(er fremdeles ikke komfortabel med å kalle dette en leilighet), bør jo dette utnyttes mest mulig! Jeg har dessuten en ganske stor seng som gjerne deles med to av mine aller beste venner! Hahah, har vel vært gjennom dette før vi? FLÆSKBÆÆRG.

I går fikk jeg forresten tidlig fri, så jeg gikk på rommet mitt. Ville egentlig ut og sjekke livet, men da ingen tilbydde seg å være med meg, gadd jeg ikke. I stedet tenkte jeg å se meg litt rundt liksom, kan være greit det. Etter å ha gått litt rundt i nabolaget, tenkte jeg det kunne være kult å sjekke ut hvor langt det var til Eiffeltårnet fra der jeg var. Resultat, ikke langt i det hele tatt. Sto på broen å så utover mot Eiffeltårnet som for anledningen var blått og hvitt. Majestetisk!

I dag, møtte jeg min gode, tyske venn, Fanny! Egentlig visste vi ikke helt hvor vi skulle dra, bare at vi skulle møtes. Men da jeg kom til hôtel de ville, viste det seg at Fanny hadde en plan likevel. Luring. Vi dro til et kjeeeempekoselig området nær metrostasjonen, hvor det var masse søte, små butikker. Litt gammeldags liksom. Dessuten var det et jødestrøk, og på hvert et hjørne sto det en eller annen og solgte falaffel. Etter vi hadde kommet forbi de aller mest ivrige falaffelselgerne, kom vi til en genial vintagebutikk! Herre, så mye fint og billig! Altså, ikke det at jeg kjøpte meg noe (her slår LATsynne til for fullt, kanskje like godt da, trenger jo pengene). Fanny kjøpte seg en supersøt veske til 10 euro, og vi gikk videre. Etter å ha vært på quick og kjøpt oss en lang kylling (:D), dro vi til Notre Dame. Altså, begge hadde vært der før, men ingen av oss hadde noensinne funnet trappen opp til taket med alle? Hva heter det? Gargoile? Skjønner dere hva jeg mener? Statuene da. Ville så gjerne sett de! Etter å ha tatt oss en rundtur i Notre Dame, gikk vi ut, fordi Fanny mente trappene sikkert var ute. Det var de. Det var dessverre bitende kaldt, så det får vi ta en annen dag, Fanny!

Ellers skal vertsfamilien min ut på tur i morgen! Hvor? Vet ikke, fikk det ikke med meg. Uansett, JEG FÅR FRI I 4 DAGER! WEHEEY! Ca en time til nå så har jeg friii. Altså, jeg liker egentlig å arbeide her, ikke noe med det, men det skal bli så sinnsykt godt å sove lenge! Dessuten har jeg store, stygge planer om å vaske skittentøyet mitt mens de er borte. MOHAHA.

TTYL (haha, lættis)

P.S. Thomson er tydelivis ikke mann nok til å laste opp bilder. Har en MENGDE bilder som gjerne skulle blitt lagt ut, men jeg får ta inn på en internettcafé og fikse det snarest!